For å hevde oss internasjonalt hevdes det at vi ikke kan konkurrere i NM, men i VM. Selv om enkelte utdanningsinstitusjoner gjør det bra på internasjonale rangeringslister er det langt igjen til toppen. Hva skal til for å for å få til en topp eliteutdanning i økonomi i Norge?
Vi oppfordrer unge idrettstalenter å dra utenlands for å få internasjonal matching. Hvorfor har vi ikke samme fokus blant innen akademia? Rådgivning og veiledning skjer i stor grad hos det enkelte lærested, noe som ikke gir incentiver for å anbefale flinke studenter å dra ut utover utveksling. Bør man ha utdanningsstøtte til lærestedene som sender kandidater til eliteutdanninger på samme måte som i idretten?
Hva skiller studier ute og hjemme? Hva skiller de eliteutdanningene fra tilsvarende utdanninger her hjemme? Bør støtten per student differensieres?
Mye tyder på at studentene ute har en høyere arbeidsbelastning enn her hjemme? Bør vi stille høyere krav til studentene i Norge?
