Får Norge et nytt skatteforlik? Og hva betyr det for byggenæringen?

Om arrangementet

AP-regjeringen har satt ned en skattekommisjon. Kommisjonen er satt sammen av representanter fra de politiske partiene pluss fagfolk innen feltet. Kommisjonen skal levere sin anbefaling mot slutten av juni. Hvis det blir enighet mellom de politiske partiene er sannsynligheten ganske stor for at Stortinget vedtar en ny skattereform denne stortingsperioden.

Siden 80-tallet har norsk skattepolitikk vært preget av brede skatteforlik. Dette har gitt stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet, inkludert byggenæringen.

Skattereformen fra 1992 bidro til et langt mer effektivt skattesystem der målet var brede grunnlag og lave satser. Bak forliket sto Arbeiderpartiet, Høyre og sentrumspartiene.

Neste skattereform fikk vi våren 2005. Da vedtok Stortinget aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Dette er to svært viktige brikker i næringsbeskatningen. Bak dette forliket sto Arbeiderpartiet, Høyre og sentrumspartiene.

Siste brede skatteforlik fikk Norge i 2016. I dette forliket ble selskapsskatten redusert kombinert med høyere skatt på eieruttak (utbytteskatt). Mens forliket i 1992 og 2005 medførte systemendringer, var forlike i 2016 i større grad justering av satser. Bak dette forliket sto Arbeiderpartiet, Høyre, sentrumspartiene og Frp.

Alle tre skatteforlikene var basert på anbefalingene fra ulike skatteutvalg. Forliket i 1992 var basert på Aarbakke-utvalget, forlike i 2005 på Skauge-utvalget og forliket i 2016 på Scheel-utvalget. I 2022 fikk daværende regjering anbefalingene fra Torvik-utvalget, som foreløpig er siste skatteutvalg. Dette skatteutvalget er foreløpig ikke fulgt opp med en egen stortingsmelding.

De viktigste anbefalingene i Torvik-utvalget var å redusere skatter som hemmer arbeid og verdiskapning, men øke mindre skadelige skatter. Forslaget var derfor å redusere marginalskatten på arbeidsinntekt gjennom lavere trygdeavgift og nytt arbeidsfradrag. Han foreslo dermed å øke beskatningen av bolig, klimautslipp, forbruk samt innføre grunnrenteskatt på havbruk. I tillegg foreslo utvalget å redusere formueskatten mot at det ble innført en arveavgift.

Tross at Torvik-utvalget foreløpig ikke er fulgt opp gjennom et nytt skatteforlik, har det blitt gjennomført en rekke skatteendringer gjennom ulike budsjettvedtak i Stortinget. Formueskatten er økt, inntektsskatten er redusert gjennom lavere trygdeavgift, klimaavgiftene er økt og grunnrenteskatt på havbruk er innført.

De siste stortingsperiodene har vi opplevd en polariserende skattedebatt. De endringene som gjøres vedtas med marginale flertall, som betyr at de endres igjen i neste stortingsperiode. Det beste eksemplet på dette er formueskatten som ble redusert i perioden 2013-202, for så å bli økt i perioden 2021-2025 til samme nivå (ca) som før 2014.

Lenker

• www.byggarenaarendal.no

Medvirkende

Kontakt