Fra fornorskning til forsoning - hva trengs for å bekjempe antisiganisme i det norske samfunnet?

Om arrangementet

En tredjedel (32 prosent) av den norske befolkningen ønsker ikke sosial kontakt med romer, viste HL-senterets holdsningsundersøkelse i 2022.

Rom og romani/tatere er stolte, nasjonale minoriteter i Norge. Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten. Likevel ble rom- og romanifolket utelatt fra Sannhet- og forsoningskommisjonens arbeid da vi som land skulle ta et oppgjør med vår fornorskningspolitikk og uretten den har ført med seg. Vi mangler også en egen handlingsplan mot antisiganisme.

Ap, Sp, Høyre og FrP stemte i fjor ned forslag fra Venstre, SV, Rødt, KrF og MDG om å få på plass en slik handlingsplan. Under debatten på Stortinget ble det vist til at Regjeringens handlingsplan mot rasisme (2024–2027) er iverksatt, Flere mente at det dermed ikke er behov for en egen handlingsplan mot antisigansime.

– Vi mener at den generelle handlingsplanen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de særegne utfordringene romer- og romani/tatersamfunnene møter. Nå forventer vi at politikerne vil sikre egne tiltak i den eksisterende handlingsplanen som er spesielt rettet mot disse gruppene. De allerede iverksatte tiltakene er ikke nok, uttalte likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon den gang.

Barnehjemmet Birkelid ble i 1929 bygget for barn av taterslekt. Barna var ikke foreldreløse, de ble tatt fra foreldrene som en del av en villet fornorskningspolitikk. I dag er barnehjemmet i ferd med å etablere seg som et minne- og formidlingssted over uretten som ble begått mot de reisende i Norge.

I denne lille timen inviterer Barnehjemmet Birkelids Venner, ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og Kristiansand kommune sammen til en samtale om hva som nå trengs fra majoritetssamfunnet for å gå fra fornorskning til reell forsoning.

Medvirkende

Kontakt