Fremtidens forskningssamarbeid i Arktis

Om arrangementet

Det arktiske forskningssamarbeidet har blitt kraftig redusert som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Selv om samarbeid med Russland teknisk sett er mulig, lar det seg knapt gjøre i praksis. Dette betyr at vi mangler data fra 40 % av landmassene i Arktis og fra om lag 50 % av de arktiske havområdene.

Samtidig har USAs nye administrasjon kuttet betydelig i støtten til klima-, Arktis- og havforskning. Med mangelfulle observasjoner til lands og til havs, og redusert kapasitet og forutsigbarhet i forskningen, risikerer vi å miste kunnskap vi sårt trenger for å håndtere de store krisene vi står overfor: klimaendringer, tap av natur og press på biodiversitet.

Men det finnes samtidig grunner til optimisme:

• Ny teknologi: Satellitter for jordobservasjon og ubemannede overvåkningssystemer på land og til havs gir oss mulighet til å samle inn verdifull data som grunnlag for bedre beslutnings- og forvaltningsprosesser.

• Det internasjonale polaråret 2032/2033: Planleggingen av det femte internasjonale polaråret er godt i gang. Dette gir en unik anledning til å styrke internasjonalt samarbeid, sikre forpliktelser til forskningsfinansiering og investere i viktig infrastruktur.

• EU som drivkraft: EU er verdens største finansieringskilde for arktisk forskning og reviderer nå sin Arktis-politikk. EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon er under utvikling, og vil legge til rette for internasjonalt samarbeid.

Vi setter sammen et panel med representanter fra akademia, næringsliv og myndigheter – og spør: Hvilke muligheter og utfordringer skaper disse endringene for Norge som polarnasjon - og for fremtidens forskningssamarbeid i Arktis?

Medvirkende

Kontakt