Kan forebyggende arbeid redusere tilsynsanmerkninger?

Om arrangementet

Arbeidstilsynet publiserte i november 2025 en analyse av sine egne tilsynsdata fra 2014 til 2024. Konklusjonen er tydelig: virksomheter som etterlever kravene knyttet til bedriftshelsetjeneste, har bedre etterlevelse av arbeidsmiljøregelverket ellers.

I tilsyn der det ble funnet brudd på BHT-tilknytningsplikten, var det i gjennomsnitt brudd på over halvparten av alle kontrollerte forhold. I tilsyn uten slike brudd lå tallet på rundt en femdel.
Også når man ser på vedtatte reaksjoner, pålegg, tvangsmulkt og stans, slår mønsteret tydelig ut. Virksomheter som ikke bruker BHT i tråd med regelverket, får oftere pålegg og tvangsmulkt for helt andre arbeidsmiljøforhold enn dem som gjør det.

Bakenforliggende variabler, for eksempel om virksomheten har et arbeidsmiljøutvalg eller en bevisst ledelse, kan naturligvis spille positivt inn. Det er likevel slik at funnene underbygger en gammel hypotese: at forebyggende og systematisk arbeidsmiljøarbeid faktisk gir et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at BHT er et virkemiddel som hjelper virksomhetene dit.

I dag følger BHT-plikten en bransjeforskrift som lister opp hvilke næringer som må ha tjenesten. Virksomheter utenfor disse bransjene må selv vurdere om de trenger BHT. Det betyr at mange arbeidsplasser med reelle arbeidsmiljøutfordringer faller utenfor, mens andre er pålagt tilknytning av historiske grunner. Spørsmålet er om dagens innretning treffer der risikoen faktisk er størst?

Dekker BHT-plikten de bransjene som har behov for det eller bør den i større grad følge risiko fremfor bransjekode? Er reaksjonene tilstrekkelig overfor virksomheter som gjentatte ganger får tilsynsanmerkninger? Bør Arbeidstilsynet kunne pålegge BHT som et virkemiddel, på linje med pålegg og tvangsmulkt?

Medvirkende

Kontakt