Rasistbyen Arendal - fortid, nåtid, fremtid

Om arrangementet

I 1980-årene kom en ny sak på dagsorden i Arendal, og i resten av landet: Innvandrere, asylsøkere og flyktninger, særlig dem som kom til Norge fra Asia og Afrika.

I Arendal kommune bodde det på midten av 1980-tallet 144 innvandrere med asiatisk bakgrunn og 18 personer med afrikansk bakgrunn.

Det som en gang bare var et tema for hovedstadspressen, ble plutselig synlig i hverdagen, også i Arendal.

Sørlendingenes selvbilde da, var at de var tolerante og når noen var i nød, så trådde de til. De var blant de mest sjenerøse i TV-innsamlingsaksjoner til fattige deler av verden. Misjonsarbeid har lange tradisjoner i regionen. Med forkynning, men også bygging av skoler og sykehus.

Men hva når de fremmede plutselig banket på deres egen dør?

Den lille gruppa av innvandrere som bodde i Arendal på den tiden må ha hatt ganske tøffe kår. Diskusjonen om innvandring var høylytt og veldig polarisert.

På den ene siden erklærte Arendal seg som antirasistisk sone i 1988. Erklæringen inneholdt mange gode intensjoner, men var lite forpliktende for kommunen, og overlot til den enkelte innbygger å forhindre rasisme.

På den andre side var det økende fremmedfrykt og rasisme organisert lokalt av Folkebevegelsen mot innvandring (FMI).

FMIs årsmøte i Arendal i 1989 endte med et regelrett gateslag. På den ene siden sto FMI og deres lokale tilhengere, og på den andre siden sto demonstranter fra Blitz og andre antirasistiske miljøer, stort sett busset inn fra Oslo

Hvor står Arendal nå - 40 år etter?

Arendal har nylig - nok en gang - lansert en handlingsplan og erklært seg som antirasistisk sone. Hva betyr slike vedtak i praksis?

Rasisme og diskriminering påvirker menneskers muligheter, trygghet og tillit til samfunnet. Det kan handle om alvorlige hendelser som hatkriminalitet og vold, men oftere viser det seg gjennom hverdagslige hendelser, utenforskap, barrierer i arbeidslivet og forskjellsbehandling i møte med offentlige og private tjenester.

Kommunene er sentrale aktører. De er arbeidsgivere, tjenesteytere, skoleeiere, boligforvaltere og lokaldemokratiske arenaer. Mange kommuner ønsker å gjøre mer, men spørsmålet er hvordan innsatsen kan bli kunnskapsbasert, målrettet og effektiv.

Men hvilke virkemidler har kommuner faktisk for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering?

Medvirkende

Kontakt