Rusforebyggende arbeid- hva mangler og hvor trykker skoen?

Om arrangementet

Rusforebyggende arbeid er igjen høyt på agendaen. Flere fagmiljøer, foreldre og hjelpeinstanser uttrykker bekymring for at ungdom eksperimenterer med rus tidligere, at tilgjengeligheten på rusmidler har økt, og at holdningene til narkotika er i endring. Samtidig vet vi mer enn noen gang om hva som faktisk virker i forebyggende arbeid. Erfaringer fra blant annet Islandsmodellen viser at tydelige voksne, foreldreinvolvering, trygge fritidsarenaer, inkluderende aktiviteter, tidlig innsats og tilhørighet kan bidra til å redusere rusbruk blant barn og unge betydelig. Likevel stiller mange spørsmålet: Hvorfor gjør vi ikke mer av det vi vet virker?

I denne debatten ønsker vi å løfte blikket og spørre hvor det rusforebyggende arbeidet svikter i dag, og hva fungerer i dag? Har samfunnet blitt for utydelig overfor ungdom? Har voksne mistet tryggheten i å sette grenser? Har hjelpetjenestene, skolen og foreldre fått for lite støtte og for få verktøy til å stå i utfordringene? Eller handler utviklingen om større samfunnsendringer – psykisk uhelse, utenforskap, sosiale medier, manglende tilhørighet og en ungdomskultur hvor rus i større grad normaliseres? Hvor trykker skoen?

For noen unge handler rus om å regulere vanskelige følelser, dempe uro eller håndtere traumer og belastninger. Særlig sårbar ungdom uten trygge rammer hjemme kan være ekstra utsatt. Andre unge vokser opp i stabile hjem, men søker spenning, miljø eller identitet gjennom rus. Dette viser at rusproblematikk ikke kan forklares enkelt, og at forebygging må handle om mer enn bare informasjon og kampanjer.

Debatten vil også berøre spørsmålet mange nå stiller: Har signalene til ungdom blitt uklare? Etter flere år med debatt om rusreform, avkriminalisering og hjelp fremfor straff, opplever noen at ungdom sitter igjen med inntrykk av at narkotika nærmest er blitt sosialt akseptert eller “lov”. Andre mener problemet ikke er mindre konsekvenser, men mangel på tidlig hjelp, relasjoner og forebyggende innsats. Hvordan finner vi balansen mellom hjelp, ansvar, grenser og konsekvenser?

Vi ønsker også å diskutere ansvarsfordelingen. Hvilket ansvar har foreldre, skole, politikere, politi, fritidsarenaer og samfunnet som helhet? Hva er de største risikofaktorene for at unge begynner å ruse seg – og hvilke beskyttelsesfaktorer kan bidra til å forebygge? Hva må styrkes dersom vi faktisk ønsker å snu utviklingen?

I debatten møter vi mennesker med egne erfaringer som pårørende og tidligere rusavhengige, sammen med fagfolk, forebyggende avsnitt og politikere. Målet er ikke bare å beskrive utfordringene, men å diskutere konkrete løsninger og hvordan vi som samfunn kan bli tydeligere, tryggere og mer tilstedeværende for barn og unge før rus blir en vei inn i utenforskap, kriminalitet eller avhengighet.

(Arrangementet blir streamet- lenke kommer senere).

Medvirkende

Kontakt