Uenighetsfellesskapet - hvor går grensene for hvor uenige vi tåler å være?

Om arrangementet

Uenighetsfellesskap. Det høres så fint ut i festtaler. Og er så uendelig vanskelig i virkeligheten.

For hva gjør jeg som transkvinne, når noen forteller meg at religionen deres sier at jeg ikke finnes?

Hva gjør jeg som konservativ kristen eller muslim når noen sier at troen min bryter med menneskerettighetene?

Hva gjør jeg som abortmotstander når jeg helt oppriktig mener at et liv er et liv fra den dagen det blir unnfanget?

Hva gjør jeg som ung, etnisk hvit mann utenfor jobb og skole når jeg stadig blir fortalt hvor privilegert jeg er?

Hva gjør jeg som feminist og antirasist når noen kaller meg en landssviker fordi jeg tror på likeverd?

Hva gjør jeg som melaninrik nordmann som blir fortalt at jeg må endre navnet mitt om jeg vil bli kalt inn på jobbintervju?

Hva gjør jeg når jeg ikke har råd til mat – i verdens rikeste land?

Og hva må til for at vi skal ha disse samtalene på tvers av ekkokammerne vi elsker å mure oss inne i?

Vi forteller barna våre at de må invitere hele klassen i barnebursdag, mens vi selv er stolte over at vi sletter dem vi er uenige med på Facebook.

Vi samler oss i trygge enighetsfellesskap der vi heier hverandre frem.

Det vi sjeldent gjør, er å gå inn i rommet til "de andre" - og bli der.

Bli der for å lytte til dem som ser verden fra et annet perspektiv enn vårt eget.

Akkurat det skal vi prøve på i denne lille timen.

Lenker

• www.arkivet.no

Medvirkende

Kontakt