Teknologimakt: Fremtidens maktbalanse styres av KI

Om arrangementet

Kunstig intelligens berører i praksis alle maktfaktorene i samfunnet—økonomisk, politisk, kunnskapsmessig, kulturell, sosial, miljømessig/ressurser og militær makt. Selv om påvirkningen varierer fra sektor til sektor, er det i dag ingen store maktfaktorer i samfunnet som ikke allerede merkes av den teknologiske utviklingen innen KI. De som kontrollerer KI-verktøyene, datatilgang og infrastrukturen, vil i økende grad sitte på sentrale posisjoner der avgjørelser tas. Vi lever i en epoke der makt ikke lenger utelukkende ligger hos tradisjonelle institusjoner, men i høyeste grad også ligger i de som kan tolke, styre og utvikle kunstig intelligens. Aktørene som evner å omsette KI-forskning til praktiske løsninger vinner makten.

Norges problem
Norge ligger bakerst i Norden: IKT-Norges sammenstilling av 27 indikatorer innen fem hovedområder (infrastruktur, forskning og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og befolkning) rangerer Norge samlet sett dårligst av de nordiske landene i AI-kappløpet. Funnene viser at Norge har betydelig rom for forbedring på de fleste områder i det nordiske AI-kappløpet, spesielt innen FoU, næringsliv og befolkningstilgang på kompetanse.

Kompetansemangel: Seks av ti bedrifter oppgir at de ikke får tak i den kompetansen de trenger og størst behov er det for ingeniører, tekniske fag, håndverksfag og IKT og KI-eksperter. Norge Etter ti år med vekst i søkingen til våre 3000 IKT-studieplasser, ser vi i år for første gang på lenge en dramatisk nedgang på hele 22% fra 2024-2025 viser tallene fra Samordna opptak. Samtidig koker debatten om skjerm i skolen, digitale ferdigheter og læring etter kunnskapsministerens forslag om å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet for 1.-4. trinn

Fra den norske digitaliseringsstrategien: I dag har 82,5% av statlige virksomheter problemer med rekruttering av IKT-spesialister. Målet for 2030 er at vi skal klare å redusere dette til “bare” 67,5% Andelen bedrifter med underdekket IKT-kompetansebehov skal ned til “bare” 55% - i dag er den på 64%

Norske styrer mangler KI-kompetanse: Mens Finland og Sverige allerede ligger foran, og Danmark følger like bak, viser nasjonale rangeringer (IMD) at Norge peker nedover i digital konkurranseevne. I forrige uke som EU-kommisjonens rapport - Norge er dårligst i Norden på innovasjon.

Hva skal til for å snu tankskipet og hvordan bygger vi Norge som en stormakt innen kunstig intelligens og teknologi?

Medvirkende

• Mali Hole Skogen - CEO, Tankesmien goforIT Ordstyrer
• Nikolai Astrup - Stortingsrepresentant, Høyre
• Mirell Høyer-Berntsen - 1. kandidat til Stortinget i Agder, SV
• Morten Goodwin - Professor i AI/Forfatter, Universitetet i Agder
• Kristin Rotevaten - CEO, Twoday
• Geir Arne Olsen - CEO, Netcompany
• Klas Pettersen - Direktør, Simula Metropolitan
• Niels Nagelhus Schia - Forskningssjef, Research Professor, Head of the Research group on security and defense, Head of NUPI's Research Centere on New Technology
• Cecilie Hellestveit - Jurist
• Alfred Bjørlo - Stortingsrepresentant, Venstre

Praktisk informasjon